Snøball a écrit :En français, on exprime le futur proche à l'inverse de ce que disent les anglais et les norvégiens, qui emploient le verbe "venir" alors que nous employons le verbe "aller". Mais le principe est le même.
Je vais faire attention à ce que je dis.
Je vais apprendre le norvégien.
Pour exprimer le contraire (le passé proche) nous utilisons le verbe contraire (venir).
Je viens de courir 20 kilomètres, j'ai besoin de repos.
Skjønner du, kjære norsklærer?
Det er nokså logisk.
Hvis jeg bor i A og skal til B, jeg sier: jeg
går til B, og når jeg endelig befinner meg i B, jeg kan si: jeg
kommer fra A.
Derfor på fransk bruker vi "aller" (å gå) når det gjelder noe som skjer i fremtiden, og "venir" (å komme) når det gjelder noe som har skjedd i fortiden, fordi vi befinner oss i nåtiden selvfølgelig

Javisst, jeg skjønner. Futur proche har jeg vært borti. Men når du skriver "Syns denne tråden kommer til å fylle maaaange sider her", så blir det feil. Du kan "ønske" at tråden kommer til å få mange sider; du kan "håpe" det, og du kan "tro" det, og du kan til og med "mene" det. Men du kan ikke "synes" det. "Synes" kan man bare gjøre om noe som allerede eksisterer ("Jeg synes denne tråden har fått ganske mange sider nå") eller om noe man har kontroll over, og velger å få til å skje ("Jeg synes at vi skal sørge for at denne tråden får mange sider")
"Synes" er et spørsmål om smak og behag. "Mene" kan bety det samme, men det kan også betegne ens antagelser om faktiske saksforhold som man ikke er helt sikker på.
"Jeg synes at det var en bra film" - OK
"Jeg mener at det var en bra film" - OK, betyr det samme som med "synes"
"Jeg mener at det var Sylvester Stallone som hadde hovedrollen (men jeg er ikke sikker)" - OK, faktisk saksforhold, ikke smak og behag
"Jeg synes at det var Sylvester Stallone som hadde hovedrollen (men jeg er ikke sikker) - Nei, det går ikke. "Synes" brukes bare om din subjektive oppfatning.
Det er selvfølgelig ikke riktig så enkelt heller - "synes" KAN brukes om faktiske saksforhold som man ikke er sikker på, men dette er veldig uformelt, og kan kun brukes om fortid og nåtid, ikke om fremtid.
"Jeg synes da virkelig det er Petter som står der - det kan da vel ikke være noen andre?"